Messa er en årlig møteplass på Evjemoen for mennesker fra bygd og by, og en mønstring av landbruk, bygdekultur og opplevelser på Agder. Høsten 2008 gikk eierskapet og ansvaret for messa over til den nystartede foreningen: Foreningen Landbrukets Dag BA. Foreningen har 25 landbruks- og bygdetilknytta lag og foreninger fra hele Agder, og alle kommunene i begge fylker har dermed representanter fra en eller flere medlemsorganisasjoner. Det er fra 2009 igangsatt et utviklingsprosjekt hvor hovedmålet er å profilere næringer innen landbruk, matkultur, bygdenæringer, landbruksbasert reiseliv og opplevelser på Agder – kort sagt for folk flest! Hovedvirksomheten vil være å videreføre landbruksmessa på Evjemoen, men fra 2009 under nytt navn; NATURLIGVIS

Hilsen til Landbrukets Dag på Evje 19. august 2007.
Tale i forbindelse med markeringen av 50 års jubileum til Landbrukets Dag, av Halvor E Lilleholt.

Det er en glede for mig å være med på Landbrukets Dag for Aust og Vest – Agder i dag. Vi opplever en bred presentasjon av utviklingen i landbruket på Agder som var utenkelig for 50 år siden. Fra 1957 har Landbrukets dag blitt arrangert hvert år.

Først som Landbrukets Dag for Holt i 5 år. Holt Bondelag, Holt Bygdekvinnelag, Holt Skogeier lag og Freidig 4-H samarbeidet om arrangementet. Gode støttespillere i arbeidskomiteen var nytilsatt herredsagronom Jarl Røeggen og Skogteknikker Arne Dalen. Ansatte på Holt Landbruksskole var behjelpelig meg å legge forholdene til rette. Fylkeslandbrukskontoret ga faglig bistand. Representanter fra Norges Bygdeungdomslag hjalp oss med å komme i gang med tevlingene.Landbrukets Dag var 2 år på landbruksskolen og ellers på 3 forskjellige gårder i bygda. Vi var midt i omstillingsperioden mellom hest og maskinalder. Nye maskiner og utstyr dukket opp, og det ble stadig endring i arbeidsmetodene. Bøndene som hadde fått ny redskap til traktoren møtte opp og måtte svare på spørsmål og redegjøre for erfaring med utstyret. Maskinfirmaene var ikke så mye inne i bildet den gang. En del fabrikker og verksteder på Sørlandet var opptatt med å konstruere og utprøve nytt utstyr tilpasset traktordrift. Det kan nevnes Per Igland i Grimstad. Han satset mest på skogsutstyr som traktorsleder og lunnepanne, samt utstyr som løpekatt og kabelbane. Tellefsdal i Gjerstad satset på traktorkjetting, boggi og belteutstyr, samt snøryddingsutstyr. K. H. Lien, Trømøy, lagde traktorploger og harver. Tveides verksted lagde utstyr for hønsehus, bl.a. forsvinningsreir der egga kom trillende fram på skrå nettingbunn. Ellers kom maskinforhandlerne med stadig nye ting som skulle bedre driftsforholdene i driftsbygninger og ute på jord og skog. Den tekniske utvikling har gått veldig fort. Det er lett å foreta feilinvesteringer.

Dagsaktuelle ting ble tatt opp på Landbrukets Dag: Den nye brannbilen i Holt gamle kommune ble vist og demonstrert. Begge statshingstene ble kjørt fram og mønstret. Den nye driftsplanen for Holt kommunes gård på Myklebustad ble presentert og diskutert i 1958. Samme år demonstrerte Fylkesagronom Bernhardsen hesjing med traktor. Han viste også hvordan en mest effektivt kunne tynne rotvekster og plukke poteter på åkeren. Jakob Kringlebotten fra Skogeieren holdt foredrag.

Året etter var vi på Valle. Der var det en stor konkurranse i å finne konstruerte feil med maskiner og driftsbygninger. Det var ikke mange som la merke til karen som hele tiden sto i skålen og røykte pipe til han ble riktig sju. Holt Brannkasse hjalp til med opplegget. Senere var det demonstrasjon av konkurransepløying med traktor på gården ved NM-deltaker Edvart Stray, Kristiansand.

På Storøygard hadde vi stort opptog: ”Maskinene kommer”. Med nykjøpt skurtresker i spissen hinderet vi trafikken på E-18. På gården var gris og eggproduksjon det viktigste. Nye driftsformer og regler i husdyrbruket ble diskutert. Senere er Birøkt blitt det store på denne gården.
Det 5. året på Landbrukskolen var hovedvekten lagt på Fylkesmesterskapet i tevlinger. Det var ikke Bygdeungdomslag i Aust- Agder. Derfor kunne vi ta saken opp. Vi kontaktet Norges Bygdeungdomslag og fikk hjelp til å komme i gang. Vi sendte deltakere på tevlings og dommerkurs i NBUL. Det var deltakere også fra Moland.
Vi tok etter hvert opp de vanlige tevlingsgreiner NBUL arrangerte. Det ble etter hvert stor deltakelse fra flere bygder i fylket. Flere hadde lokale konkurranser. På Landbrukets dag ble det kåret A- Agdermesterskap for junior og senior. Inntil A-Agder BUL ble startet, ble disse påmeldt gjennom A-A Bondelag. Mange hevdet seg godt i konkurransen med BUL-medlemmer i landet.
Utenom Landbrukets Dag ble det i samarbeid med Vestre Agder arrangert 13 fylkes- og agdermesterskap i traktorpløying.

I 1974 ble Høstarrangementet for NBUL lagt til Holt. Det var 26 deltakere i traktorpløying. Det var vanskelig å finne høvelige arealer hos oss, både til åker og vollpløying. Dette var et kjempearrangement der vi måtte få hjelp av nabobygdene. Oppslutningen om Landbrukets Dag ble etter hvert meget stor. Vi overlot ansvaret til A-Agder Bondelag og samarbeidspartnere. Arrangementet har ambulert mellom bygdene i Fylket. Vest – Agder har også fått sin Landbrukets Dag. De siste 4-5-år er det blitt samarbeid i Agder-fylkene om felles fast arrangement på Evje. Dette er et sentralt sted der forholdene ligger godt til rette.
Maskinfirmaene har satset stor på landbrukets Dag i begge fylker. De ser det som en stor fordel å konsentrere seg om en felles stevnedag.

Jeg tillater mig å hilse fra Holt. Vi startet opp Landbrukets Dag. Tiltaket har vist å være levedyktig som et viktig kulturinnslag for Agders bygder, i 50 år har utviklingen skjedd. Allmennheten har fått informasjon om faktiske forhold på en god måte. La oss holde gården og boplassen i sentrum. Mange av oss må ha inntekt ved siden av bruket. Det er viktig å finne en kombinasjon som kan bevare trivselen kanskje til neste generasjon.
Hallvor E. Lilleholt,
Tvedestand.